Appreciate this episode? Buy me a coffee! :)
Love this podcast? Tell me (and the world)
Join me on Facebook

Here is the original script in NORWEGIAN. The bold words are the ones the trigger words for the end of the episode.

Denne episoden er det veronika fra Bergen som har inspirert meg til å lage. Hun tok kontakt med meg for en liten stund siden og skrev at hun hørte på Episode 26 hver kveld for å finne ro og sovne. Jeg ble veldig forbløffet, og rørt av å lese disse ordene og av å utveksle noen meldinger | med henne. Når jeg får tilbakemeldinger som det, tenker jeg det er viktig at jeg prøver å forstå hva det er ved enkelte episoder eller selve podkasten mine faste lyttere liker. Derfor har jeg tatt meg tid i det siste til å høre på min egen podkast, også episode 26, som da var Veronikas favoritt. Når jeg lyttet til episoden selv, så merket jeg først og fremst at jeg hadde glemt om den. Jeg hadde glemt om alt innholdet, men det jeg husker, det er følelsen jeg hadde av å sitte der og skrive på tastaturet mitt, samtidig mens jeg snakket høyt ordene og lyttet gjennom et headset på det hele. Det gjør jeg også nå. Jeg husker at jeg syns det var var veldig avslappende og at jeg kom inn i en flyt av å skrive. Jeg kjenner også på en viss tristhet av å, gang på gang, glemme om ting og ideer jeg syns er gode og som jeg attpåtil liker å gjøre. Jeg snakket i Episode 26 om å gjøre dette til et fast innslag på podcasten, fordi det ville både gagne lyttere som får et manuskript i tillegg til ordene som blir sagt veldig sakte, og for min egen del får jeg mye skrivetrening samt rutine på det å skrive hva som foregår i hodet mitt og i livet mitt. Jeg liker jo veldig godt alle elementene ved dette, så hvorfor finner jeg det så vanskelig å være konsekvent?

Vi har kommet til Juli måned i 2022. Mandag 11. Juli. Jeg la ut en episode for tre dager siden …

Nå var jeg tilbake. Hvor var jeg?

Ja, jeg la ut en episode for tre dager siden, og i tillegg til det har jeg nå opprettet en side på buymeacoffe.com etter forespørsel fra flere lyttere om å komme med et økonomisk bidrag. Det gir jo mening å la lytterne mine få vise at de setter pris på den innsatsen jeg gjør når jeg skaper verdi for dem. Og selv om økonomisk vinning aldri har vært bakgrunnen for å drive med denne podkasten, så er det absolutt motiverende å tenke på at jeg kan ha dette som jobb, i alle fall deler av tiden. :)

Så jeg lurer på å ha en liten strukturell endring i podkasten, eller endring blir det vel ikke for det er jo ingenting som er fast gjennom episodene, annet enn at det er stemmen min som går igjen, men kanskje jeg vil skape en struktur da… Jeg har tenkt at jeg kanskje kan holde de “engelske talene” mine korte, til bare en kort intro som forklarer episodens innhold samt henviser til steder å følge meg og å støtte meg om ønskelig, samt til å abonnere på behind the scenes eller noe slikt.

Nei, jeg vet ikke jeg. Jeg har hatt så mange ideer opp igjennom om hvordan jeg skal fortsette og drive denne podkasten, men så vet jeg av erfaring at jeg må gjøre det som inspirerer meg i øyeblikket. Så langt har jeg slitt med å holde meg motivert og engasjert, så kanskje litt struktur og forventninger til meg vil holde meg mer “accountable”?

Det er rart med det, hvorfor vil jeg følge opp noe bedre fordi andre forventer det av meg og ikke bare av den grunn at jeg liker å gjøre noe?

Tankene mine er litt “all over the place”akkurat nå. Jeg tenker på at jeg nå er tilbake i Norge etter ni måneder rullende rundt i Spania i en ombygget van. Da vi la ut på den turen trodde jeg at livet mitt og vårt skulle fortsette boende i Spania. Slik ble det ikke. Nå er familien, bilen og jeg tilbake i Norge, og jeg skal finne ut av livet mitt på nytt som enslig kvinne. Men mamma vil jeg alltid være og det er bakgrunnen for at det reisende eventyret tok slutt. Min seks år gamle datter begynner på skole til høsten og det er ikke noe jeg mer vil enn å være med henne og for henne. Det betyr at jeg kommer til å bli boende i Norge og heller belage meg på å reise så mye som tid og økonomi tillater det. Enn så mye jeg trenger sol og varme gjennom vinteren, trenger jeg mer å være med min datter og å være en god mor.

Kanskje det også er litt av min nye motivasjon for å ta denne podkasten til nye høyder? Dersom jeg kan få inntekter ved å gjøre en større innsats med dette, vil jeg kunne ta oftere turer, til Spania for eksempel, og lade batteriene til å være en så god mor som mulig her hjemme i Norge, selv i den mørke og kalde tiden. Hvis jeg tar meg en jobb her i Norge, i tillegg til jobben min som frilanser, er jeg plutselig mye mer låst til å være her, og da faller muligheten om å reise ved behov bort. #winterdepressionisreal.

Men nå, nå på sommeren er jeg ikke deprimert, og nå er jeg ved godt mot. Jeg ønsker å skape et godt liv for datteren min og meg selv, uavhengig av plass i verden. Jeg har lenge trodd at jeg ikke kan klare å være lykkelig eller ha energi om vinteren her i Norge, men for at det skal forandre seg må det begynne med tro og håp. Jeg har håp og en forsiktig tro på dette. Siden jeg nå er deltidsforelder, vil jeg ha en uke i slengen hvor jeg teoretisk kunne vært i solen hele den tiden hun er hos far. Og det er målet. Ikke å være bortreist så mye, men å ha muligheten dersom behovet melder seg.

Det er veldig terapeutisk å sitte her og skrive på denne måten. Jeg får sortert litt i tankene. Fokusert tenking i stedet for veldig "hoppende” (det eneste jeg kom på) tenking. Og så er det i tillegg veldig tilfredsstillende å vite at jeg samtidig skaper materiell til Relax with slow Norwegian.

Hva syns du? Hvordan er det å få et så personlig innblikk i mitt liv og mine tanker? Noen ganger tenker jeg at det kanskje kan bli litt for mye, spesielt dersom tankene mine ikke har den lyseste karakter og det handler om litt tunge tema. Spesielt dersom du er en av dem som lytter for å finne ro og slappe av?

Men som jeg har sagt i tidligere episoder, så er det veldig viktig for meg å uttrykke meg selv og å være autentisk, og når noen hører så mye på meg, som faste lyttere gjør, så ville det vært rart for meg å ikke dele av hvem jeg er, men bare holde meg til tema som ikke handlet om mitt liv.

Nå kom det en ung kar springende forbi meg i boksershorts og hoppet ut i fjorden. Han vet nok ikke at jeg sitter her inne og skriver. Det ser i første omgang bare ut som en varebil som står parkert, og så er vinduet mitt på den siden sotet.  Nå kom det fiskere her også, så kanskje det er tid for å avslutte opptaket for nå.  

Så lenge de ikke lager for mye lyd og jeg klarer å fokusere, så kan jeg bare fortsette.

Jeg står parkert på en liten kai langs fjorden, et sted mellom Bergen og Voss. Jeg har stått her siden i morges, og nå er klokken 15:00. I natt sov jeg langs en elv nær Voss. Så stille og deilig  å bare parkere et sted i naturen på en vei der biler knapt ferdes.

Jeg skal velge ut noen ord fra denne teksten også, som i Episode 26, og så skal jeg repetere dem fra øre til øre, sakte og inderlig. Jeg har sittet her og tatt opp mens jeg skriver allerede i 42 minutter, så kanskje det er greit for denne gang?

Finn meg gjerne på Facebook: Relax with Slow Norwegian Podcast og legg igjen en anmeldelse der. Det hjelper veldig for at andre skal finne meg. Hører du på apple podcasts er det også veldig fint om du kan legge inn et review der. Hvis det er slik at du setter VELDIG pris på denne podkasten og denne episoden, så besøk gjerne siden min på buymeacoffee.com og
spander en kopp kaffe på meg eller fler.

Google translated text into english:

This episode is the veronica from Bergen that has inspired me to make. She contacted me a little while ago and wrote that she listened to Episode 26 every night to find peace and fall asleep. I was very amazed, and moved by reading these words and by exchanging some messages | with her. When I get feedback like that, I think it's important that I try to understand what it is about certain episodes or the podcast my regular listeners like. Therefore, I have taken the time lately to listen to my own podcast, also episode 26, which was then Veronika's favorite. When I listened to the episode myself, I noticed first and foremost that I had forgotten about it. I had forgotten about all the content, but what I remember is the feeling I had of sitting there typing on my keyboard, while I spoke the words out loud and listened through a headset on it all. I do that now too. I remember that I think it was very relaxing and that I got into a flow of writing. I also feel a certain sadness of, time and time again, forgetting about things and ideas I think are good and that I even like to do. I talked in Episode 26 about making this a regular feature on the podcast, because it would benefit both listeners who get a script in addition to the words that are said very slowly, and for my own part I get a lot of writing practice and routine on it. write what is going on in my head and in my life. I really like all the elements of this, so why do I find it so difficult to be consistent?

We have come to the month of July in 2022. Monday 11th July. I posted an episode three days ago…

Now I was back. Where was I?

Yes, I posted an episode three days ago, and in addition to that I have now created a page on buymeacoffe.com at the request of several listeners to make a financial contribution. It makes sense to let my listeners show that they appreciate the efforts I make when I create value for them. And although financial gain has never been the background for running this podcast, it's absolutely motivating to think that I can have this as a job, at least part of the time. :)

So I wonder if there will be a small structural change in the podcast, or there will probably be no change because there is nothing fixed through the episodes, other than that it is my voice that goes again, but maybe I want to create a structure then… I have thought that I might be able to keep my "English speeches" short, to just a short intro that explains the content of the episode and refers to places to follow me and to support me if desired, as well as to subscribe to behind the scenes or something like that .

No, I do not know. I have had so many ideas throughout about how to continue and run this podcast, but then I know from experience that I have to do what inspires me at the moment. So far I have struggled to stay motivated and engaged, so maybe a little structure and expectations of me will keep me more "accountable"?

It's weird, why would I want to follow up on something better because others expect it from me and not just because I like to do something?

My thoughts are a bit "all over the place" right now. I think that I am now back in Norway after nine months rolling around Spain in a converted van. When we set out on that trip, I thought that my life and ours would continue living in Spain. That was not the case. Now the family, the car and I are back in Norway, and I will find out my life again as a single woman. But I will always be a mother and that is the reason why the traveling adventure ended. My six year old daughter is starting school this fall and there is nothing I want more than to be with her and for her. This means that I will be living in Norway and rather focus on traveling as much as time and finances allow. As much as I need sun and warmth through the winter, I need more to be with my daughter and to be a good mother.

Maybe that's also a bit of my new motivation to take this podcast to new heights? If I can earn an income by making a greater effort with this, I will be able to take more frequent trips, to Spain for example, and charge the batteries to be as good a mother as possible here at home in Norway, even in the dark and cold times . If I take a job here in Norway, in addition to my job as a freelancer, I am suddenly much more locked into being here, and then the opportunity to travel when needed disappears. #winterdepressionisreal.

But now, this summer, I'm not depressed, and now I'm in good spirits. I want to create a good life for my daughter and myself, regardless of place in the world. I have long believed that I can not manage to be happy or have energy in the winter here in Norway, but for that to change, it must begin with faith and hope. I have hope and a cautious belief in this. Since I am now a part-time parent, I want a week in the sling where I could theoretically be in the sun all the time she is with dad. And that is the goal. Not to be away so much, but to have the opportunity if the need arises.

It is very therapeutic to sit here and write this way. I get sorted a bit in my mind. Focused thinking instead of very "jumping" (the only thing I came up with) thinking, and it is also very satisfying to know that I also create material for Relax with slow Norwegian.

What do you think? What is it like to get such a personal insight into my life and my thoughts? Sometimes I think that it might be a little too much, especially if my mind does not have the brightest character and it is about a bit heavy topics. Especially if you are one of those who listen to find peace and relax?

But as I have said in previous episodes, it is very important for me to express myself and to be authentic, and when someone listens to me as much as regular listeners do, it would be strange for me not to share who I am, but just stick to topics that were not about my life.

Now a young man came running past me in boxer shorts and jumped into the fjord. He probably does not know that I'm sitting in here writing. At first it just looks like a van parked, and then my window on that side is sooty. Now fishermen came here too, so maybe it's time to end the recording for now.

As long as they do not make too much noise and I can focus, I can just keep going.

I am parked on a small quay along the fjord, somewhere between Bergen and Voss. I've been standing here since this morning, and now it's 15:00. Last night I slept along a river near Voss. So quiet and lovely to just park somewhere in nature on a road where cars barely travel.

I will select some words from this text as well, as in Episode 26, and then I will repeat them from ear to ear, slowly and deeply. I've been sitting here recording while I'm already writing for 42 minutes, so maybe it's okay this time?

Feel free to find me on Facebook: Relax with Slow Norwegian Podcast and leave a review there. It helps a lot for others to find me. If you listen to apple podcasts, it is also very nice if you can post a review there. If this is how you really LOVE this podcast and this episode, feel free to visit my page at buymeacoffee.com and treat yourself to a cup of coffee or more.

Thank you so much for being here and for being you. I'm so grateful to be allowed to be in your life.

 



Tusen takk for at du er her og for at du er du. Jeg er så takknemlig for å få lov til å være i ditt liv. 
#Asmr #tingles #relax #braingasm #bedtime #fairytale #meditation #book #Norwegian #learn norwegian #whispering #whisper #whispered #soft voices #soft spoken #binaural #storm #Norway #meditation #meditate #sleep #hypnosis

Share
Podbean App

Play this podcast on Podbean App